Behandlingen er ikke smertefull. Enkelte får en varmefølelse og tilbys da en lokalbedøvelse i
form av spray. Den varer ikke i mer enn 10-15 minutter hver gang slik at den er lett å integrere
i en travel hverdag. Ingen plager forverres etter en slik behandling.

Antall behandlinger er 3 med 4-6 ukers intervall. Vedlikehold 1 gang i året.

FemiLift er en CO2 laser som varmer opp vevet forsiktig på mange små punkter. Dette
stimulerer til fornyelse av bindevev og slimhinne. Resultatet er stramhet og fuktighet som før
overgangsalder og fødsler. Fornyelse av bindevevet gir også bedre støtte under urinrøret slik at
urinlekkasje minskes.

Tilbakemeldinger fra pasienter er svært positiv.

Behandlingen er absolutt noe for deg dersom du sliter med :

-Tørrhet og svie etter overgangsalder
-Svie og smerter før overgangsalder
-Urinlekkasje
-Gjentatte infeksjoner i skjeden.
-Følelsen av å være “for stor etter fødsel.”

Behandling med laser er et meget godt tilbud til de som ikke kan bruke østrogen. For eksempel
etter å ha hatt brystkreft.

FemiLift er i bruk på flere klinikker i flere land. Det er ikke rapportert om komplikasjoner.
Se pris i prislisten

« ..jeg har hatt sviende/brennende smerte i underlivet i mange år. Dette har hemmet meg. Lokal østrogenbehandling har ikke hjulpet. Jeg har nå fått behandling med FemiLift laser. Allerede etter 1. gang merket jeg bedring. Har nå tatt opp igjen aktiviteter som jeg ikke har kunnet holde på med på en stund.»

Kvinne 60

• Celleprøve. Starter ved 25 års alder.
• Unormale blødninger.
• Infeksjoner/mistanke om infeksjon.
• Smerter/kløe/svie
• Ønske om prevensjon. En jente som aldri har vært seksuelt aktiv skal ikke gjennom en gynekologisk undersøkelse for å få prevensjon.
• Graviditet/blødning i graviditet
• Smerter.
• Infertilitet.
• Bytte av partner.
• Plager ved overgangsalder.

Ved en gynekologisk undersøkelse brukes et spekel eller nebb for å se livmorhals og skjede. Det skal ikke være smertefullt, men kan være ubehagelig. For å ta en celleprøve brukes en liten børste. Den undersøkelsen tar bare noen minutter. For å se på livmor og eggstokker bruker gynekologen vaginal ultralyd. Det vil si at ultralyd proben føres inn vaginalt. Dette er som regel helt smertefritt. Vaginal ultralyd brukes også for å se på graviditeter før uke 12.

De fleste har sin første gynekologiske undersøkelse når de skal ta sin første celleprøve ved 25 års alder. Man får da en påminnelse fra livmorhalsprogrammet. Dette skal man gjøre jevnlig hvert 3. eller 5. år Dette er en svært viktig prøve å følge opp da den forebygger livmorhalskreft. Det finnes noen årsaker som krever gynekologisk undersøkelse tidligere:

• Etter at man har vært seksuelt aktiv 1. gang og ved bytte av partner kan det være lurt å sjekke seg for seksuelt overførbar sykdom. Jeg tenker da spesielt på Chlamydia som man kan ha uten å vite det.
• Unormale blødninger, smerter, prevensjon og mistanke om infeksjon.

Mange kvinner gruer seg for undersøkelsen da de eksponerer noe som er veldig privat. Det er derfor svært viktig å bli møtt med respekt og forsiktighet.

HORMONELLE ÅRSAKER.
Unge jenter som nylig har fått menstruasjon og kvinner like før overgangsalder er de som hyppigst opplever uregelmessige og/eller rikelige blødninger av hormonell årsak. De unge jentene fordi syklusen ikke er helt etablert, mens blødningene hos peri- eller premenopausale kvinner skyldes at eggløsningene uteblir. Den fine reguleringen av syklus mangler.
Hyppige, rikelige og langvarige blødninger kan i sin tur gi jernmangel.
Behandlingen er ofte p-pille eller hormonspiral for å bremse blødningene. Både p-pille og hormonspiral kan gi blødningsforstyrrelser, men gir sjelden rikelig blødning.

STRUKTURELLE ÅRSAKER.
Andre årsaker til blødninger kan være polypp, adenomyose og muskelknuter.

Polypper er små utvekster fra slimhinnen inne i livmoren. De er sjelden farlige, men kan være årsaken til uregelmessige og/eller rikelige blødninger.
Behandlingen er å fjerne polyppen dersom den er årsak til blødning.

Muskelknuter, eller myomer, er godartede svulster som utgår fra den glatte muskulaturen i livmor. Det er helt individuelt hvor store og hvor mange muskelknuter den enkelte kvinne får. Disse kan gi kraftige blødning, smerte eller tyngdefølelse i underlivet. De fleste kvinner lever med muskelknuter uten at det gir plager.

Adenomyose har man når slimhinne fra livmorhulen har vandret ut i livmormuskulaturen. Dette kan gir rikelige og smertefulle blødninger.

ANNET.
Celleforandringer på livmorhalsen kan være årsak til blødning. Blødning etter samleie bør undersøkes dersom det ikke kan forklares. Celleforandringer kan også gi uregelmessige småblødninger og utflod utenom samleie.

Seksuellt overførbar sykdom som klamydia, gonorre og mycoplasma kan føre til blødning og smerter dersom de gir symptomer.

Blødning fra skjeden etter overgangsalder skal alltid undersøkes. Blødninger skal ikke komme tilbake når mensen har vært borte ett år. I de fleste tilfelle er det ikke farlig, men sjekk anbefales på det sterkeste. Kreft i livmorhulen kan være en årsak og bør utelukkes.

Andre årsaker til store eller uregelmessig blødning kan være forårsaket av koagulasjonsdefekter eller medikamenter.

Av andre prevensjonmidler har vi:

• P-piller
• P-stav
• Spiral

P-piller

Det finnes flere ulike p-piller. De har litt forskjellig innhold og vil derfor også virke på litt ulike
måter. Det fører også til at bivirkningene kan arte seg forskjellig hos ulike kvinner.
De vanlige p-pillene inneholder både østrogen og gestagen. De tas i 21 dager før en uke
med pause da det gjerne kommer en blødning. Noen ønsker å ha denne blødningen. Ellers er
det fullt mulig å hoppe over den utenat det er farlig. P-ring og p-plaster virker på samme
måte som p-pille.
Noen piller inneholder bare gestagen. Disse tas en gang daglig og skal ikke stoppes for
blødningspause. Disse kalle også minipiller. Er man riktig heldig forsvinner mensen helt så
lenge pillene tas. Minipiller er viktig å ta til samme tidspunkt hver dag.

P-stav

P-stav er en liten bøyelig plaststav som dettes inn på innsiden av overarmen. Gjerne den
armen man ikke skriver med. Denne inneholder ikke østrogen, kun gestagen. Gestagenet
frigjøres fra staven i små mengder. Staven varer i 3 år. Hyppigste bivirkning er blødninger.
Det skjer ofte i begynnelsen. Etterhvert kan menstruasjonen bli helt borte.
Den prevensjonen som anbefales fremfor alle er spiral, og da fremfor alt hormonspiral. Vi
har nå 4 ulike hormonspiraler.
2 store : Mirena og Levosert. Mirena har vært på markedet i flere år og fungerer både som
prevensjon og blødningsbehandling. Levosert er noe av det samme. Begge varer i 5 år.
2mindre :Jaydessog Kyleena. Disse er små og passer bedre til de som ikke har født barn
ennå. Hormoninnholdet er også lavere. Jaydess kan sitte inne i 3 år og Kyleena som har noe
større hormoninnhold kan sitte i 5 år.
Kobberspiral er fortsatt et godt alternativ dersom man ikke har mye menssmerter og
blødning.
Av disse prevensjonsmetodene er der p-stav og spiral som er anbefalt. Det er fordi at
sikkerheten som prevensjonsmiddel er høyest.
Prevensjonsmidler som ikke inneholder østrogen kan også brukes av de med økt risiko for
blodpropp.

P-sprøyte

P-sprøyte er også en mulighet, men forstyrrer ofte syklus såpass at det kan ta lang tid å få
regelmessig mens igjen. Kan gjøre det vanskeligere å oppnå graviditet så fort som man vil.
Spiraler og p-stav kan du få satt inn her på Faust.

Ca 70% av seksuelt aktive personer vil bli smittet. De aller fleste smittes når de er under 25 år. De fleste danner antistoffer og kvitter seg med viruset før noen skade har skjedd. Da vet man som regel ikke at man har hatt det. Så finnes det noen som ikke klarer å bli kvitt viruset. Noen av dem kan etter ca 10 år få celleforandringer på livmorhalsen. Enkelte av disse kan ende opp med livmorhalskreft.

HPV er seksuelt overførbart. Kan også overføres ved oralsex og ved hudkontakt. Kondom beskytter derfor ikke 100%. HPV finnes ikke hos personer som aldri har hatt sex.

HPV gir ingen plager utover celleforandringer etter noen år. Det er derfor ikke mulig å si noe om når eller av hvem man ble smittet.
Det er størst risiko for smitte når man er under 25 år, tidlig seksuell debut og ved hyppig partnerbytte. Merk at det er risikofaktorer. Man kan smittes allikevel.

HPV kan også gi infeksjon og evt. celleforandringer i svelg, på penis og analt, men det skjer hyppigst på livmorhalsen.

HPV -vaksine
Ungdom i 7. klasse tilbys vaksine mot HPV. Den vaksinen som gis beskytter mot de 2 vanligste
høyrisikovirusene, nr. 16 og 18. Disse står for ca. 70 % av all livmorhalskreft. Vaksinen har viste seg å virke beskyttende på andre virus også.

Den andre vaksinen som man må betale selv, beskytter mot 9 HPV virus.
Både jenter og gutter anbefales å ta denne vaksinen.

Vaksinen skal settes 3 ganger. Settes 1. gang, så etter 2 måneder og etter 6 måneder.

Kan ha effekt i høyere aldersklasser også. Settes også for å forsøke å hemme reaktivering av virus etter konisering.